Det året jula var blå

– Do you have akevitt?
– Aqua-what?

Jul Christmas Sailing seiling catamaran katamaran carrabean martinique
Nisser og gaver henger i trærne i den lille havnebyen Saint-Anne. Her feirer vi jul i år.

Sjefen på Carrefour-butikken ser på meg med et ansikt som ikke er til å ta feil av. Han har aldri hørt om det norske spritproduktet destillert på poteter. Nå står jeg der lille julaften og googler på mobilen som en fjøsnisse.

Han studerer bildet. Rister på hodet.

– Hva er dette for en dram?

– En slags krydderdram laget av potet …. From Norway, sier jeg og håper noen kan komme og redde meg.

– Poteter?! Hahaha, ok!

Han gnir seg i ansiktet. Nei, dette har han ikke hørt om. Bak han er en nær endeløs hylle med rom. Mørkt, lyst, rom i flaske, rom på papp. Men ingen akevitt. Selvsagt, hvor dum går det an å bli.

sailing seiling catamaran katamaran S/V Vega Martinique Karibia Carrebean

Samme kan det være. Vi har bestemt oss for å feire karibisk jul, og da måtte det bli annerledes. Det er ikke bare greit. Sigri savner snø. Hun savner juleverksted, Luciamorgen i kirken og duften av gran. På sosiale medier ser hun bilder hjemmefra av vennene som aker og pynter pepperkaker. Her er det dårlig med begge deler.

Så hvordan skape julestemning i 30 grader pluss? Vi bestemmer oss for å skrelle jula ned til kjernen. Hva er det vi liker aller best? Og hva av det kan vi få til her? Spille julemusikk høyt mens vi pakker inn gaver til hverandre. Bake litt, tenne røkelse, være sammen. Ribbe på julaften med feite krydderpøler, barnechampagne og mørkt øl. Dra på messe i den lokale kirken på julemorgen.

Kjernen av jula for oss.

Man blir kreativ når førjulsaktivitetene ikke står i kø. Etter frokost en dag den siste uken før julaften, lukter det uventet hjemmejul på kjøkkenet. Det er Sigri som lager røkelse av appelsinskall og nellikspiker. Skallet raspes og nelliken mortes, og så lar hun blandingen stå til tørk i et glass i vinduskarmen noen dager. Når lenken med lys blir hengt opp på dekk og Misa Criolla lyddusjer hele båten, er jula kommet til S/V «Vega».

Jul Christmas Sailing seiling catamaran katamaran carrabean martinique
2017 var det året juletreet ble byttet ut med en hengekøye.

Saint-Anne er en søvnig liten havneby helt sør på Martinique, en av de franske øyene i Karibia. Tettstedet er bygget opp rundt kirken fra 1824. Foran kirkebygningen ligger havet. Bak kneiser en grønn ås med en sti som slynger seg gjennom en anlagt hage opp til et meditasjonsted. Stien ble bygget av byens innbyggere i andre halvdel av 1800-tallet og kalles Golgata i Saint-Anne. I hver sving er det et relieff med ulike motiver fra Jesu` korsfestelse.

Her kan du lese mer om historien til kirken og stien.

I hver sving langs stien til åsen bak kriken, er det et relieff med motiver fra Jesu` korsfestelse.

Strendene strekker seg flere kilometer ut til hver side av tettstedet. På nordsiden ligger det noe travle turistområdet med selvoppnevnte håndhevere av strandens uskrevne regler. På sørsiden de bortgjemte perlene.

Byen er fri for jagende diskotek. Her finnes en boulangerie som selger deilige croissant og helt grei kaffe. Her er et lite marked med fersk frukt og fisk, og noen ganger stikker slakteren innom. Over hundre seilbåter ligger ankret opp i den vide bukten. Det kan være litt travelt å finne seg et godt ankringssted. De fleste blir en stund når de først har fått en plass.

På dette stedet har vi funnet roen. Her vil vi feire jul.

Jul Christmas Sailing seiling catamaran katamaran carrabean martinique
Bukta i Saint Anne er pepret med seilbåter nå i høysesongen.

Å seile med barn gir oss den fordelen at vi lett kommer i kontakt med andre. Det hjelper også på at ungene ikke er særlig plaget av sjenanse. Etter noen dager i Saint-Anne har Askil funnet tilbake til sin gode venn Marcus fra ARC-regattaen og Sigri har fått en ny venninne, britiske Meadow.

– Blir dere med på potluck i morgen?

Det er foreldrene til Meadow som spør. De fleste familiene her feirer jul 1. juledag. På julaften dekkes det opp til langbord inne i den svale skogen rett bak en av strandperlene, og hver båt tar med en rett som kan deles.

Askil insisterer på at vårt bidrag til julelunsjen skal være risengrynsgrøt.

– Men det er 30 varmegrader ute!

– Spiller ingen rolle! Vi har alltid grøt før jul, slår 8-åringen fast.

End of discussion. Det blir grøt. Litt flau gjemmer jeg grøtgryten helt nederst på langbordet. Midt mellom japanske risboller og indiske karrigryter står grøtkjelen og damper. Heldigvis er folk så opptatt med å snakke at ingen spør hva dette er for en rett.

Ungene er smørblide. Standgrøt på julaften er en ubetinget suksess. Gryta blir helt tom og det er ikke bare vi som spiser.

Jul Christmas Sailing seiling catamaran katamaran carrabean martinique
Gjemt under litt aluminiumsfolie ligger vårt bidrag til julelunsjen – en gryte med risengrynsgrøt.

Jeg fikk til slutt tak i en slags ribbe den ene dagen jeg suste rundt på julehandel i Marin. Carrefour-sjefen var et like stort spørsmålstegn da jeg viste bilde av juleribba på mobilen.

– Hva slags dyr snakker vi om?

Det ble ribbe uten svor. Men bacon fungerer utmerket når man ikke er så fin på det. Foruten særegen nordisk tradisjonsmat, får man tak i alt på Martinique. Rødkål og gulrøtter, krydderurter og stjerneanis.

Å lage julemiddag før sola går ned er uaktuelt. Det er altfor varmt. Først om kvelden blir det levelig om bord. Når sola nærmer seg horisonten putrer vi hjem i jolla, eller dingibåten, som Viljar har begynt å kalle den.

I år går ribba i trykkokeren. Grønnsaker, krydder og vin i bunn, og så ribbe på toppen. Tre oppkok, og voila! Det smaker jul herfra og langt inn i det nye året.

Jul Christmas Sailing seiling catamaran katamaran carrabean martinique
Hele julaften bader ungene. Først seint på ettermiddagen er vi klare til å feire jul i båten.

Julemorgen må vi til kirken. Vi er ikke utpreget religiøse, men kirken har likevel alltid hatt en spesiell betydning for oss i høytidene. Denne morgenene har vi den utfordringen at gudstjenesten starter allerede klokka 09, og mor krever at familien sitter i dingibåten en halvtime før.

Som fem hodeløse høns løper vi rundt og leter etter de mest basale klesplagg, som om vi pleier å gå nakne til vanlig. Den hvite skjorten til Viljar er full av sjokoladeflekker og Askil har glemt igjen skoene sine i en annen båt, som nå befinner seg på Grenada. Oddvar blir effektivt dirigert tilbake til omkledning når han tropper opp i brun shorts, sandaler og hawaiiskjorte.

Alle gode intensjoner om tidlig oppmøte fordufter i en virvelvind. Som vanlig er det bare så vidt vi rekker kirken. Presten og kirketjenerne står allerede oppstilt med tent røkelse bakerst i kirkeskipet når vi kommer halsende inn døra. Vi må nærmest klatre over en gammel dame med vondt ben som har satt seg ytterst på en nokså ledig rad. De rundt oss hvisker høflig «Bon Nöel!».

Menigheten kneler i stille bønn under julegudstjenesten. Salmene derimot, synger de så høyt at lysekronene klirrer.

Når kirkeklokkene gjaller tar det helt av. Hele menigheten går fra null til hundre fra første tone. De klapper og danser og svinger på de store rumpene sine, mens de synger «Halleluja!» så krystallet i lysekronene klirrer. Ingen mumlende, mollstemte salmer her i huset. Ungene stirrer forbløffet rundt seg. Viljar hiver seg med på halleluja som en liten Mr. Bean-kloning.

Selve juleevangeliet får vi ikke så mye med oss av i år. Hele gudstjenesten holdes på fransk.

Men vi lar stemningen synke inn og kjenner at det er jul, tross varme og fravær av vante tradisjoner.

Jul Christmas Sailing seiling catamaran katamaran carrabean martinique
Siden ingen tidligere familieportretter var vellykket, ga vi til slutt blaffen og lot det stå til. God jul!